Linux – reellt alternativ til kommersielle operativsystem?

 

 

vs.

 

For et par måneder siden installerte jeg mitt første linux system. På foprhånd var jeg nysgjerrig på hvordan Linux fungerer i 2012 I denne artikkelen forteller jeg om erfaringene.  

Grunnen til at jeg valgte linux var:

  • Jeg hadde et gammelt hovedkort m / cpu og minne, Windows ville trolig blitt så tregt at det fort ville skapt mye frustrasjon, i tillegg hadde jeg ikke lisenser til overs.
  • Vi hadde nettopp innredet et treningsrom, og som alle vet -tredemølle uten underholdning er som… kino uten popcorn.
  • Jeg ønsket å realisere «Entertainment senteret» for under tusenlappen, -det hadde allerede gått mye penger inn i rommet.
  • I tillegg kunne maskinen doble som en server for Minecraft for den yngste av tenåringene, en maskinen som surrer i vei på treningsrommet er stort sett ikke til bryderi for noen.

Så til erfaringene, hvordan har dette gått?

Installasjon og oppsett

Installasjon og oppsett gikk som en drøm, det som tok mest tid var faktisk å velge riktig Linux distribusjon. Det finnes ingen sider med en stor gyllen knapp for «Download Linux». I stedet finnes det en skog av såkalte «distroer». En distro er en Linux kjerne som sammen med et «skall» (Grensesnittet som inneholder alt man kan trykke på og å starte programmer i) og et sett av funksjoner er pakket sammen slik at det tilsammen utgjøre et fullstendig system. Mesteparten av distroene er gode – og mange er strengt tatt nesten identiske også, men har gjerne tilpasninger som gjør at de er egnet for forskjellige oppgaver og sikter derfor gjerne på forskjellige brukergrupper og behov. Generelt er rådet mitt etter å ha lest mye og tilbake om dette:

  • Velg store / populære distroer. Du kan ikke gå feil med Ubuntu eller Fedora som er to av de største. Disse har de mest polerte installasjonsskriptene og det er lagt ned mye arbeid i å sikre at systemene fungerer. At Ubuntu som er et brukervennlig og enkelt system er å finne i stor utstrekning på serverrom hvor det kjøres kritiske applikasjoner burde borge for en viss stabilitet. Erfaringen min så langt er også at dette er dønn stabilt.

Linux eller Windows, hva er sikrest?

Svar: Det aner ikke, og  jeg er ikke bent sikker på at det er mange andre som aner dette heller.

Windows: Stor brukerbase og stor kommersiell aktør med store ressurser som overvåker og fixer gjør at oppdaterte system er sikre ( men ikke sikrere enn brukerne som nok ofte utgjør den største risikoen).

Proprietære systemer (som Windows og Mac-OS) har kode som ikke er tilgjengelig og som er godt sikret hos produsenten gjør at «bad boys and girls» ikke kan studere denne for å finne svakheter, men: Det kan heller ikke «good boys and girls», og strengt tatt: Hvordan vet vi at selskapene alltid er på lag med «good boys»

I risikovurderinger fastsettes risiko ofte som sannsynlighet multiplisert med konsekvens. For å estimere sannsynligheten for en uønsket hendelse  er det faglig god latin å bruke hendelser i fortiden som bakgrunn for å estimere hyppighet (sannsynlighet) av at noe som ikke burde skje, -skjer.  Her er statistikken ikke på Microsoft sin side system sin side sett i lys av at vi i det siste har sett et eksempel på en bakdør, som det er sannsynlig har vært kjent av programvareleverandører, som har blitt værende åpne lenge etter programvareleverandøren var klar over denne.

Linux: Linux har en god sikkerhetshistorie, den alminnelige oppfatningen er at Linux er trygg og sikker. Argumentet om at Linux, og programvare som kjører på Linux, -er sikkert går på at koden er åpen og tilgjengelig -for alle.  Det er mange som bidrar til å utvikle å sikre koden og det er mange som har interesse i å studere koden for å sørge for at denne er sikker og som kan melde fra straks svakheter oppdages. Vi kan vel anta at mange også studerer kode i håp om å finne noe usikkert som kan utnyttes også, og det er ikke godt å si hvem som er i ledelsen her.  At store sikkerhetshull ikke er funnet betyr ikke at det ikke eksisterer, eller som man sier: «Absence of evidence is not evidence of absence».

Til slutt kan det nevnes at selv om det finnes antivirus system for Linux, så er utvalget magert og trolig mindre modent. Die-hard Linux fanatikere vil nok argumentere med at dette er fordi Linux «ikke trenger sånt», -en påstand det er greit å konsumere sammen med litt salt.

Altså: Linux system er temmelig sikre, det er oppdaterte Windows system også. Hva som er mest sikkert vet jeg ikke, magefølelsen min tipper imidlertid i retning av Linux system er mer sikre, både på bakgrunn av at det er færre virus i omløp som sikter mot Linux, at Linux benyttes i stort omfang i kritiske tjenester samt at «åpen strategien» i det minste er akkurat det -åpen. Som tidligere nevnt er det kompetansen til brukeren og tilbøyeligheten til å klikke på lenker man ikke burde som nok er den største risikoen samme hvilke system som brukes.

Daglig bruk

Grensensittet på Ubuntu er enkelt å bruke og «moderne». Brukeropplevelsen ligner mer på mac OS enn på Windows, dette skyldes trolig at det er «slektskap» i koden her også. Skjermbildet er av Ubuntu 17.10 som etter suksessen på treningsrommet ble installert på en gammel macbook for å bringe liv i den igjen.

Bruk av web, webtjenester, skriving av dokumenter, bruk av epost etc fungerer helt problemfritt. Du må venne deg til ny programvare men funksjonaliteten i gratis programvare som for eksempel Libre Office er helt ok.

Det er imidlertid betydelig mindre utvalg av kommersielle programmer. Er du avhengig av å gjøre spesielle oppgaver, eller er vant til en arbeidsflyt som du finner i kommersielle applikasjoner er det stor sjanse for at dette vil bli trøblete. Det har for eksempel for meg ikke vært mulig å finne gode alternativ til bildearkivhåndtering og redigering som tilsvarer adobe lightrooom som fungerer på Linux.

Programvaresenteret der du kan installere og avinstallere programvare.

Multimedia: VNC er grei for videoavspilling og Netflix via Chrome ( som finnes for Linux) fungerer helt fint.  For Lydbibliotek og avspillingsapper er det ganske sørgelig utvalg og funksjonalitet: Her er det streaming gjennom nettleser som gjelder for min del.

Systemet har fungert problemfritt og greit for avspilling av multimedia.

For mer avansert bruk som for eksempel installering av programvare som ikke finnes tilgjengelig i programvare senteret (som er svaret på Windows store eller Play store), eller om du vil se hvilke tjenester som kjører eller kanskje du trenger å  starte eller stoppe en tjeneste må du bli venn med terminalen. i Linux er terminalen et kraftfullt verktøy. Om du behersker denne er dette også alt du trenger, men for daglig bruk er det ikke nødvendig å røre denne.

Gaming på Linux

Det går fint å game på Linux og det eksisterer en rekke titler og listen over titler som fungerer på linux vokser raskt. Steamklienten kan også installeres på  Linux. Listen over spill som kan spilles på Linux inkluderer:

Hitman
Civilization 6
Xcom 2
Deus Ex, Mankind Divided
Rocket League
Mad Max
Superhot
Dying Light: The Followin Enhanced Edition
SOMA
The Talos Rinciple
Wasteland 2
Cities, Skylines
Eurpa Universalis IV
Crusador Kings II
Borderlands 2

Men: det er også mange titler som ikke fungerer på Linux. Om du som meg har noen titler som du ikke kan unnvære (DCS, digital combat simulator er et eksempel) er sjansen stor for at du trenger en windows spillmaskin. I tillegg er grafikkkort drivere vanskeligere å sette opp og i noen tilfeller ikke tilgjengelige for Linux system.

Konklusjonen er derfor at ja: Linux kan være en spillmaskin, men utvalget blir lavere enn for Windows og det potensiale for mer trøbbel. Dette er den største grunnen til at jeg fremdeles har Windows maskin hjemme.

Linux som server, stabilitet

Her er Linux konge, ferdig snakka. Det krever noe (men ikke avskrekkende) kunnskap å sette opp en filserver, en webserver eller databaseserver, men når den er oppe er det lite trøbbel. Det er i følge w3techs nå en høyere andel Linux servere på internett enn det er andre system, andelen Windows servere er 32%.

Tilbake til treningsrommet, hvordan har det fungert ?

Trenngsrom med «Entertainment senter».

Alt i alt har dette vært en ubetinget suksess. med Netflix har det blitt mer trening på meg og resten av familien og Minecraft serveren til dattera har surret og gått i ukesvis. Budsjettet? Med litt gjenbruk og bruk av finn.no endte jeg opp på ca 800,-

 

 

Én kommentar til «Linux – reellt alternativ til kommersielle operativsystem?»

Legg igjen en kommentar